Tiden går fort, og de eldste i familien faller fra før du vet ordet av det. Det aller viktigste steget du kan ta, er derfor å starte med de nålevende. De sitter ofte på kunnskap om dagligliv, levevilkår og forfedre som det er umulig å lese seg til i offentlige arkiver – i tillegg til gamle bilder, brev og notater av uvurderlig verdi.
Heldigvis trenger du ikke avansert utstyr for å sikre disse skattene. Smarttelefonen du allerede har i lommen er ditt beste verktøy:
Ta opp samtalen på lyd eller video: Gå på besøk og bruk taleopptakeren på mobilen når dere prater om barndommen og slekten. Enda bedre er det å bruke video – da fanger du ikke bare stemmen og historiene, men også ansiktsuttrykk, fakter og kroppsspråk.
Bla i fotoalbum med kameraet på: Finn frem de gamle albumene og be dem fortelle hvem som er på bildene og hva som skjedde da bildet ble tatt. Film mens dere blar og peker, eller bruk en skanne-app (som Google FotoScan) til å avfotografere bildene uten gjenskinn mens praten går. Og du trenger ikke grue deg til å sitte og skrive ned timelange samtaler etterpå – i dag kan du enkelt laste opp lyd- eller videofilen til moderne transkriberingsverktøy og få alt gjort om til ferdig tekst med noen få tastetrykk. Da blir det lekende lett å søke i samtalen og redigere historiene i etterkant.
Dra på tur til gamle tomter: Ta med de eldste tilbake til stedene der slekten bodde og levde. Selv om det kanskje bare er en gjengrodd grunnmur eller et gammelt tun igjen, vekker selve stedet ofte frem minner som ellers ville vært glemt. Ta bilder på turen, og husk å ha posisjonsdata (geotagging) slått på på mobilen. Da lagres koordinatene automatisk i bildet, slik at du og fremtidige generasjoner kan finne nøyaktig tilbake til stedet på Google Maps senere.
Slik lagrer du minnene trygt for ettertiden Opptak og bilder gjør liten nytte hvis de blir liggende låst på én enkelt telefon som kan gå i stykker eller bli borte. Lag deg en enkel rutine for lagring:
Bruk skytjenester: Last opp lydfiler, videoer og bilder til en skyløsning (som Google Disk, iCloud, OneDrive eller Dropbox) så snart du kommer hjem.
Gi filene gode navn: Ikke la filene hete IMG_4821.jpg eller Opptak 14. Døp dem om med navn, årstall og tema – for eksempel «2026_Bestemor_Anne_forteller_om_barndommen_på_Neset.mp4». Da er det lett for både deg og andre å finne frem om ti eller tjue år.
Del med familien: Opprett en delt mappe som resten av familien har tilgang til. Når flere har en kopi, er historien trygg.
Når du begynner å nøste i slektshistorien, vil du garantert støte på forhold som ikke passer inn i et glansbilde. Det kan være barn født utenfor ekteskap, fattigdom, konflikter eller kriminelle handlinger.
Ikke fall for fristelsen til å luke bort det som oppleves som «tvilsomt». Det blir ikke ekte slektsforskning hvis man skjønnmaler fortiden. Hver eneste skjebne forteller noe viktig om tiden de levde i og valgene de måtte ta – og alt dette er en del av din historie. Husk også at en husmann eller tjenestepike er akkurat like viktig i slektstavlen din som en prest eller embetsmann. Det er summen av alle disse livene som har ført frem til deg.
Har du lyst til å begynne med slektsforskning? Les videre for flere gode tips om hvordan du går frem – og vurder å melde deg inn i Slekt og Data. Der får du tilgang til et stort fellesskap, kurs, kilder og hjelp fra erfarne slektsforskere som brenner for å hjelpe deg i gang.